En bursdag helt opp i skyene
… ja bokstavlig talt. Her følger historien om 19-årsdagen min:
0000
Jeg er ferdig med å ise av kjøleskapet og fryseren. Jeg vasker dem og forsetter med å vaske kjøkkenets skuffer, skap, hyller og vegger.
0317
Vi går på langtur med søpla. I Arguineguin har ikke folk egen søppeldunk, men felles dunker som står plassert hver omtrent 100. meter. Dette er greit nok, men når kommunen de siste dagene har fjernet alle disse dunkene blir det særdeles tungvindt for oss som skal flytte og må kaste ganske mye. Vi måtte gå langt…
0445
Jeg henger opp de originale gardinene på rommet mitt.
0502
Jeg begynner å pakke sakene mine. Det er ganske mye som skal pakkes i en koffert og en bag.
0630
Jeg sender av gårde mine to medbeboere fra året som er gått
0645
Jeg vasker gulvet i hele leiligheten, koster vinduskarmene og henger opp gardinene på kjøkkenet.
0830
Jeg er ferdig med å rydde, vaske, pakke og dusje, og huseieren skal etter planen komme for å hente nøkler og å levere tilbake depositum.
0920
Huseieren dukker opp sier at han sov.
0922
En meget irritert, søvnløs og sulten Henrik som egentlig skulle vært på vitnemålsutdeling på skolen klokken 9 halter seg ned til drosjeholdeplassen og drar til skolen.
0940
Jeg ankommer skolen og har heldigvis bare gått glipp av noe underholdning.
1215
Jeg ankommer flyplassen og sjekker inn. Jeg får beskjed om at min opprinnelige reiserute LPA-BRC-CPH-SVG ikke er mulig og blir booket om til LPA-MAD-FRA-SVG. I utgangspunktet ikke noe stor forskjell for meg.
2200
Jeg ankommer Frankfurt og får vite at flyet videre til Stavanger allerede er fløyet.
0110
Etter å ha blitt sendt videre fra skranke til skranke og stått timevis i kø har jeg fått nytt fly til i morgen, hotell og middag.
Så min 19-års-dag bestod altså i rydding, vasking, søvnløshet, søppelgåing, venting og køståing…
…men også sol, bursdagshilsner, klemmer, vitnemål, bursdagsgaver, bursdagssang, skyss til flyplassen, middag og hotell.
En variert dag….
Tusen takk!

Postkort :D
Jeg vil bare takke alle som har sendt meg post i løpet av det siste året. Det er alltid gøy å få post, enten det er kort eller brev, både fra U.S.A., Sveits, Storbritannia, Kenya, Finland, Sverige og ikke minst Norge.
Dessverre er det nok slik at noen kort kanskje ikke har kommet frem. Et kort som var sendt den 15. mai kom ikke frem før torsdag. Så post sendt etter det kan det være jeg ikke får. Når jeg flytter til Norge skifter jeg adresse. Den kan du finne på telefonkatalogen.no

Spanske postscootere
FREDAG
”Today is where your book begins
The rest is still unwritten”
Natasha Bedingfield
I går var den siste eksamenen vel overstått, historie var faget og ”1850 til 1. verdenskrig ” var perioden. I går var det avslutning med klassen og avskjed med den videregående skolen. I dag var det avslutningsmiddag med venner på Puerto Plata.
Det er en god følelse å være ferdig årets eksamener og den videregående skolegangen, men samtidig vet en at slutten på noe er begynnelsen på noe annet. Selv om jeg er ferdig med skole er det sannsynligvis 5, 6, 8, eller 10 år igjen med studier.
Nå er det bare en liten uke igjen før jeg vender snuten mot flyplassen og drar til Norge.

En god middag på Puerto Plata....mmm
God sommer!

En liten krab(b)at!
Akkurat no
Akkurat no står ei gammel dame opp
Akkurat no kokes kaffe før man reise på jobb
Akkurat no skimtes sola bak en topp
Akkurat no e det regnvær over trøndelag
Akkurat no e det klart og fint i sør
Akkurat no sår en bonde korn i fruktbar jord
Akkurat no e det i Longyearby'n det snør
Åge aleksandersen
Akkurat snart e det slutt på trykkluftsborr om morgenene
Akkurat snart e det slutt på folk som roper i gata om kvelden
Akkurat snart e det slutt på kakerlakker og andre krypdyr på kjøkkenet
Akkurat snart e det slutt på råning utenfor soveromsvinduet
Akkurat snart e det slutt på en vaskemaskin som lekke
Akkurat snart e det slutt på at mañana betyr ”proximo semana” og ikkje mañana
Akkurat snart e det vann i springen hver dag – og vann en kan drikke
Akkurat snart e eg i et land der ”Posten skal frem!”
Akkurat snart e det Norge
Men sånn ellers e det egentlig ganske fint å bo på Gran Canaria. Det e ikkje mange dager igjen. Eg lande etter planen på Sola den 23. juni kl 00:05. Fram te det e russerevy, muntlig eksamen og ellers litt ferie.

Las Palmas de Gran Canaria
Her følger en liten samling fra en tur jeg var tidligere i vår

Nyoppussede Teatro Perez Galdos

Flott bygning i gamlebyen Vegueta

Et noe spesielt, men dog vakkert stilig.

Nok et mesterlig inngangsparti på Plaza del Pilar Nvevo,

Den storslåtte Santa Ana-katedralen.
Den ser kanskje ikke så stor ut, men tredørene du ser er ca 8 meter høye.


Universidad de Las Palmas...

...og fra baksiden.

En av de mange parker

Biblioteket

En iskiosk i Catalinaparken

Og til slutt et podie i Catalinaparken
Flere bilder
Russetid og 17. mai
I tillegg til tentamener og studiedager har det også blitt noen russeknuter.
Jeg kan for eksempel nevne:
Være gatemusikant i minst 20 min
Spise frokost i rundkjøringen
1.-17. mai uten fravær
Gå i svømmeføtter, snorkel og dykkermaske en hel skoledag.
Rulle en tennisball gjennom Ancorasenteret med bare nesen.
Spise halve russekortet
Heise russedrakten opp i ei flaggstang og springe ti ganger rundt i bare undertøyet
Komme tilbake til timen etter et friminutt kun iført håndkle.
Krabbe inn i en butikk og bjeffe 1 min foran hundematen.

Ellers var en knute å overnatte på skolen. Tiden ble slått i hjel med Risk-spilling.

En annen var å sitte tre timer i et tre før skolestart.

Da den store dagen kom var noen mer slitne enn andre,

men de fleste fikk med seg russefrokosten.

I patioen var det pyntet til fest

Ikke bare med flagg, men også ekte norsklagde steintroll.

Anne Berit, Maiken og Maria

Verdens største russekull i utlandet.

17. mai-tog i sydlige omgivelser.

Hadde du slikt vær på 17. mai?
Etter toget var det litt opplegg på skolen før jeg tok turen hjem for en liten pause. Senere på dagen var det opptreden med koret på Sjømannskirkas 17. mai-fest, før dagen ble avslutte med bankett og fyrverkeri på Anfi del Mar.
En absolutt strålende 17. mai.
Gratulerer med vel overstått alle sammen.
Sønner av Norge, det eldgamle rike,
sjunger til harpens den festlige klang!
Mandig og høytidsfullt tonen la stige!
Fedrenelandet innvies vår sang.
Fedreneminner
herlig opprinner
hver gang vi nevner vår fedrenestavn.
Svulmende hjerter og glødende kinner
hyller det elskte, det hellige navn.
TV-overføring på 17. mai

Alt for Norge
Den brennende buss
Det som antakeligvis hadde skjedd var at motoren hadde tatt fyr e.l. I bakken før bussen måtte stoppe hadde den kjørt i en enorm fart. 170 km/h ble det sagt. Bussene er jo ikke lagd for slik fart, og det var kanskje ikke så rart at det gikk som det gikk.

Dagens verdensrekord

Verdens lengste strekkode?
Det er utrolig hvordan spansjolene utformer juicekartongene.
Påskeferien

Første bilturen gikk til den flotte fiskerlandsbyen Puerto Mogan.

Ikke alt var like flott, og kunne trengt en oppussing.

Byen er også kalt "lille Venezia". Utsikt fra "el mirador".

På vei opp til øvre Mogan tok vi med oss denne "lille" serverdigheten.

Øvre Mogan
Den første fjellturen kom på tirsdagen. Vi hadde lest i ei bok om "Gran Canarias siste uberørte strand".
Som kjent er øya overfyllt av turister, så dette hørtes jo eksotisk ut.
Stranda som heter Güi güi, var "kun tilgjengelig med båt eller med en 2,5 timers fjelltur." Perfekt. For å komme til utgangspunktet måtte vi imidlertid kjør en time på smale og svingete "vestlandsveier".

Etter en bratt stigning på 650 meter kunne vi nyte flott utsikt...

...og se ned mot målet nederst i dalen: playa de Güi güi.

På vei nedover dalen støtte vi på mange huler som tideligere har vært bebodd av øyas urbefolkning: Guachene.

Vi måtte også gjennom en jungel av verdens høyeste gressart (ja, det er helt sant). Anne Berit betrakter den eksotiske jungelen.

Snart fremme

Målet ble nådd og det var godt å ta seg et bade i det klare og rene havet etter en lang tur i steikende sol.

Litt tid til snorkling ble det også.
Vi ble naturlig nok slitne etter turen til Güi güi, men planen for neste dag var allerede klar, så det ble ingen hviledag. Den lenge etterlengtede toppen Teide på Tenerife skulle bestiges. Med sine 3717 meter over havet og anslåtte 7000 meter over havbunnen er det det høyeste fjellet i Spania, det høyeste fjellet på noen øy i Atlanterhavet og den tredje største vulkanen i verden.

Sees her svevende i skyene, sett fra Roque Nublo på Gran Canaria.

Båten vi skulle ta gikk 0700 fra Las Palmas, så vi måtte stå opp i 5-tiden. Etter å ha kjørt frem og tilbake i havneområdet i Las Palmas en stund, fant vi heldigvis til slutt ferja...og var de siste som kjørte ombord før den la fra kai.

Toppen kom nærmere og nærmere, og ble større og større...

...mens tanken ble tommere og tommere... En drosjesjåfør vi stoppet på vei opp lo godt av oss da han kunne fortelle at det ikke var noen bensinstasjon i nærheten. "No hay gasolina en Teide". Vi gamblet først på å nå toppen på de siste dråpene, men etterhvert måtte vi bite i det sure eplet og snu. Vi trillet ned til nærmeste tettsted på minimalt drivstoffforbruk og fant en stasjon i siste liten. Da var bilen klar på ny og vi skulle gjøre et
nytt toppforsøk. Vi SKULLE til toppen.
Da vi var oppe ved foten av fjellet, og ved utgangspunktet for turen hadde vi to timer på oss før vi måtte være ved bilen igjen og returnere til ferja. Kunne vi klare det? Neppe. Vi fant ut at estimert tidsforbruk var 5,3 timer...én vei. Fjellet var større enn vi hadde beregnet, så vi gikk litt tur ved foten av fjellet istedenfor.

Anne Berit har funnet seg sin egen topp

Vi måtte se langt etter o' storeTeide

Det var ganske stilig å gå rundt i det spesielle månelandskapet.

På vei ned igjen med fjellet i bakgrunnen.

Selv uten topp, kunne vi forlate Tenerife i solnedgang med en toppers dag i lomma. Det kommer nok en ny mulighet.
Så med andre ord har jeg hatt det veldig fint i påska. Takk takk.
Og god påske til alle dere andre!
Henrik:)
Veldedighetskonsert

Med artister som Bob Gorman, Niklas Nyquist, Boogie-Bertil, Inga Grøtte, PG, og ikke minst Terje Tysland(i midten på bildet) ble dette en flott aften.
Etter konserten ble det auksjon av kunstverk giott av norske kunstnere, samt hotellopphold og hagemøbler. Detvar mosomt med auksjon, men desverre/heldigvis fikk jeg ikke tilsalg på noe :)
Kjære stortingspolitikere,

ikke ta skolen vår.
http://www.colegio.no/nyheter/siste_nytt/2006_2007/KjareOystein.htm

Hvor skal disse barna gå på skole hvis skolen forsvinner?

På denne spanske fengselsskolen?

Nei, la oss beholde skolen.
Det gode liv
Vi har hatt vinterenball, har vært på dykkerkurs, hatt vinterferie, vært på skjortesalg, vært i ørkenen, surfet, vært på IKEA, spilt volleyball på stranda, spilt fotball på stadioen, feiret bursdag, vært på trylleshow, vært i badeland, vært på tur i ørkenen en gang til, vært på karneval og vært på stranda.

Fra tur på Playa de Triana i går.
Jeg får vel begynne med dykkerkurset. Det var et såkalt DSD-kurs (discovering scubadiving), og var helt fantastisk. Vi hadde litt teori, dykka litt i basseng, før vi dro ut til et naturreservat og dykket i havet. Vi var nede på 9 meter og så utrolig mange fisk. Ikke bare fisk, men også krabber, blekksprut og kråkeboller. Det var skikkelig spennende og deilig å svømme rundt på havets bunn blant det yrende sjølivet. Satser på å fortsette på PADI open water i løpet av våren (kurs som går ned til 18 meter).

Skorpionfisk

Sea urchin

Sharpnosed pufferfish
Arrow crab eller pilkrabbe
I tillegg til disse skapningene så jeg forkbeard, ti-armet blekksprut, bluefin damselfish, gold striped bream og turkish wrasse.
Første søndagen i vinterferie dro Anne Berit og jeg sammen med BHR på tur til Maspalomas-ørkenen. En alle tiders ørken med store sanddyner, lang varm strand og store bølger. I tillegg til masse leking og trilling i sanddynene, ble surfebrettene mye brukt.

Anne Berit og meg klar for ørkenvandring

Gøy med leking i sanddynene
Senere i ferien ble det bursdagsfeiring av Connie som ble 19 år. Vi spiste middagsbuffét på Dorado Beach, og etterpå ble noen av oss igjen og så på trylleshow (for barn :)).

Maria og meg tar en middagsvil på hotellets terasse etter en heftig middagsbuffét. Sjokoladefontene...*mmm*.
Når en har vinterferie må en jo selvfølgelig en tur i badeland. Det ble sendt mange tanker til snøfylte Norge.

Litt kaldt kanskje?

Anne Berit og Camilla. Men det ble litt varmere utover dagen.

Hei hvor det går!

Første mann ned!

Noen sklier gikk raskt. Det er meg som kommer ut av røret.

Mens andre sklier gikk noe tregere...
Det var i hvert fall en gøy tur i badeland :D
Vinterferien var lang og en ny tur til sanddynene og bølgene måtte til.

Dunas de Maspalomas

Noen ble gravd ned i sanden...

Og det var meg...


Camilla og Maiken
I forhold til normenn har spañolene et helt annet forhold til karneval. Her varer det mange dager med kåringer, konserter og diverse opplegg på markedsplassen. Selve høydepunktet er opptoget på lørdagen hvor hele byen kler seg ut og går i tog. Dette kan på mange måter sammenlignes med Norges folke- og russetog. Lastebiler med dansende karnevalsløver og høy musikk.

Maiken, hippie-Connie og meg på karneval

Lize, Ann-Heidi, Connie og Ann-Helen

Tilfeldige spañoler i toget, utkledd som...? ompa-lompaer?


Afro...

Særdeles få hadde kledd seg etter temaet som var "Et karneval under havet"

Noen hadde kledd seg ut som smurfer...

...noen som primitive huleboermennesker...

...en som spider-man...

...og en som Mullah Krekar(!?)

Oppå denne lastebilen, inni denne fjæroppsatsen sto karnevalsdronningen. Du ser henne ikke nå fordi dette bildet er tatt etter toget. Dagen etter opptoget var det den tradisjonelle "sardinens begravelse". En gigantisk, neonlysende sardin blir kjørt på en trailer, etterfulgt av en busslast med sørgene og hylende koner. Merkelige greier, men tradisjonen skal visst ha røtter fra den spanske hungersnøden.
Det blir nok ikke like lang tid til jeg oppdaterer neste gang.
Vaskemaskinen
Ikke værre enn det.

Iritasjonsmomenter i hjemmet
- Sand i øret
- Utilgjengelig internett-tilkopling
Begge problemene er nå fikset, så i morgen skal jeg få oppdatert dere med tekst og bilder.
Kom tilbake en annen dag.
Henrik
De siste dager
Trappejordbruk
Det har skjedd en del i det siste så jeg har ikke hatt tid til å oppdatere så mye, men her kommer det. Den siste halvannen uka har jeg fått med meg blant annet nattcafé, studentmiddag, vaskemaskinkrasjing, tur på stranda, quiz-kveld og hotellmiddag med sjokoladefontene. Dessuten er ungdomsgruppa fra Behandlingsreiser her på opphold nå. Kjekt å treffe igjen gamle og nye kjente.
På søndag var det opptreden i kirka med koret som stod for tur. Foran en fullsatt kirke ble det både ”Above all”, ”Shout to the Lord ”og ”Lord I lift your name on high” i tillegg til noen sanger sammen med barnekoret.
Resten av helga ble stort sett brukt til den prestisjetunge volleyballturneringa skolen arrangerer. Med lag fra både videregående, 10. klasse, foreldrene, lærerne, BHR, den spanske skolen og Valle Marina ble det hard konkurranse. For vår del ble turneringen mindre suksessfylt, men det var nå veldig gøy. Været slo til og det var nok nærmere 30 grader. *Solbrent*
Forrige uke dro videregående for ente gang på den årlige fjellturen. Det var godt å komme seg litt opp på fjellet og ut i fri luft. (bilder lengre ned)
Både fjelturen og volleyballturneringa kan leses om og ses bilder av på skolens hjemmeside www.colegio.no.
Ellers vil dagene fremover(helga) bli fylt med vinterball, dykkerkurs, nattcafé og søndagsmiddag. Det blir nok en bra helg, og jeg kommer tilbake med mer.

Videregående på tur.
Ekte fjellsauer...
Tåkelagt skog
Anne Berit
Litt på kanten
Trollstigen?
Nydelig mandelblomstring
Jeg hadde et håp...
Problemet har vært at vaskemaskinen de siste dagene har stoppet før den har vært helt ferdig. Det vil si at den da er full av vann og døra har vært vanskelig å åpne.
Med videosamtale og fjernhjelp fra LM i Trondheim kom jeg ganske langt i går kveld. Jeg fikk øst trømmelen, skrudd opp bakdekselet, funnet tapperøret og tappet ut resten av vannet. Da jeg da skrudde på maskinen fungerte sentrifuga. Det var et lyspunkt. Men da jeg satte på en vanlig maskin skjedde det samme som de siste dagene, den stoppet med alt vannet inni.
Hmmm....
Rørlegger på 1-2-3
Det er ikke så vanskelig. Det eneste en trenger er en leatherman, oppvaskmiddel, en gammel oppvaskebørste, et stort skrujern/evt. en flat metallbit (ytterst til venstre i bildet), stålull, og en metallkleshenger som en bøyer til en lang stav, på denne staven fester en litt av ett oppvaskehåndkle. Eventuell kan en piperenser også brukes...
Så er det bare å skru alt fra hverandre å begynne og vaske. Det akn være lurt å huske hvilke deler som skal være hvor.

Nå er rør, skruer, pakninger og alle andre deler vasket, skrubbet, renset og ikke minst skrudd på plass igjen. Nå lukter det godt på kjøkkenet. :)
Klostertur
Storhandel, sugerør og lammeskulder
Her om dagen var vi på en butikk som heter Cash Diplo. Noe a la Smart Club. Stort og billig. En må desverre være bedrift for å handle der, men det ble fikset og vi handlet i Sjøma****irkas(må ikke røpe min illegale virksomhet:P) navn.

Her er store ladninger med diverse godteri. En del av dette har minket drastisk allerede....nesten litt farlig å handle der.

Sara med seks kilo ost. Det hører med til historien at osten ikke kostet 4,95€ pr stytkk, men 4,95€ per kilo...Vi kjøpte med andre ord ost for 30€ den dagen.

Maiken og Sara med noen liter brus. Er det billig så er det billig.

Samme dagen hadde vi frisørsalong og spillte Geni på den flotte takterrassen vår. Her er Anne Berit i aksjon med å klippe Sondre. Etterpå var det min tur, og resultatet ble egentlig veldig bra.

Meg og Maiken med en vanlig middag. Ekte jegergryte. Mmmmm, det var godt:D

Anne Berit ble i dag 20 år. Dagen ble feiret i går med mange kaker, ballonger og gjester. Leiligheten vår er større enn hennes, så selskapet ble her.

Bursdagsbarnet åpner gaver :)

Charlotte, Anne Berit og Benedicte. Etter turen på Cash Diplo var det et stort overskuddslager av sugerør. Maiken var flittig og lagde sugerørbriller til alle gjestene. Jeg bidro også med mine kreative evner og lagde blomster og tryllestaver (den i gult).

Nyklipte Sondre med flotte farger.

Maria og Birte.

Også må jeg jo vise frem gaven fra meg og Maiken til Anne Berit. Litt stolt over kreativiten:P
Så det var det. Nå kommer jeg akkurat fra Restaurant og er skikkelig mett. Bursdagsbarnet måtte ferires i dag også. En utrolig god lammeskulder sto på min meny i dag. Åh...det var utrolig godt. Mmmmm.
I morgen er det vanlig skole, men vi får besøk av spanske pater Ambrosius fra den katolske kirken i Arguineguin.
på vei tilbake
Jeg lover oppdatering i løpet av dagen med bilder og litt om de siste ukene.
Søndag
- Spille Backpacker på pcen
- Se film: Gjøkeredet
- Gå frem og tilbake på flyplassen (som forøvrig er ganske lang) og se i alle butikkene som er.
- Prøve å finne ut når flyet egentlig går
- Lete etter støpsel (med strøm)
- Lete etter bagasjetriller, noe som faktisk er like vanskelig som
- Gå og spise gratis fordi flyet er forsinket
Dagens visdomsord: En vet en kommer sent hjem når det lukter baker i gata.
Dagens kjendiser: På flyet fra Sola til Oslo var hele Oilers på plass (Stavangers hockeylag), og på flyplassen i Madrid så jeg fotballaget FC Barcelona.
Godt å være hjemme
Det var godt å stå opp i dag uten å ha noen jeg måtte, burde, eller skulle gjøre. Sette seg ned å lese avisen og spise kake.
Det var godt å ta seg en lang varm dusj for så å kle på seg ullsokker og ullundertøy.
Øret til Van Gogh

Det var det spanske bandet La Oreja de Van Gogh som hadde konsert på Estadio de Gran Ganaria i Las Palmas.

Det var en stooor stadio som møtte oss da vi kom inn. Over 20 000 var og så på konserten og stemningen var høy. 20 000 mennesker er ganske mye det.

Bandet var utrolig flinke og konserten tok heftig av. Skikkelig bra musikk. Det er i hvert fall en av mine beste konsertopplevelser, og jeg har vært på både D.D.E., Carola og Wig Wam-konserter! Bandet synger på spansk og er veldig populært så alle sang med. Selv vi som ikke hadde hørt sangene før og så vidt kan spansk, prøvde å synge med så godt vi kunne. Lysshowet var bra, lyden var bra, vokalisten var bra, bandet var bra, stemningen var bra. Alt klaffet. En utrolig bra kveld. Og veldig impulsivt:P

Benedicte, Lise og Henrik på konsert
Spenning i hverdagen
- Semifinalen i håndball-EM i dag, Norge mot Frankrike. 24-24 og tre og et halvt minutt igjen...det var spennende det.
- Flax-lodd-kalenderen min. Klarer så vidt å vente til neste dag med å skrape. Har vunnet 30 kr til nå :)
Liten oppdatgering
Jeg kommer med flyet SK4698 til gardemoen tirsdag kl 2125 og til Sola natt til onsdag med SK4059 kl 0020. Så får vi se om det blir julestreik eller ikke...
Fooresten, dagens kjendis: Terje Tysdal, trønderrockens far. Så han opptil flere ganger i dag.
Jeg skal se hva jeg får tid tid. Skal prøve å legge inn litt bilder før jeg drar hjem. Og hvis du følger med får de kanskje vite hvordan jeg havnet akkurat her forrige lørdag:

Førjulstida
Det er ikke lenge siden det ble første desember, dagen vi alle ventet på. Butikkene rundt omkring begynner jo med julepynt i oktober, men her i leigligheten skulle ikke dette skje før det ble desember. Forrige fredag kom endelig dagen slik at julepynt kunne henges opp og julemusikk spilles over høytalerne. Hver dag har vi også barn-tv-stund med Amalies jul. En episode hver dag.

Om det ikke blir 7, måtte det i hvert fall bli en sort julekaker. Her sitter (f.v.) Anne Berit min ene nabo, Maiken min romnabo og Benedicte min andre nabo i leiligheten vår og baker pepperkaker. Tre veldig hyggelige jenter.

Vinduene ut mot gata er pyntet med skikkelig julestemning. Her er det Maiken som har satt sin hånd på verket.

Pepperkakehus hører selvfølgelig til i disse førjulstider. I bakgrunnen ser du min eminente, og gatas eneste dorullnisse. Her en dag hadde vi juleverksted og lagde julepynt.

I stuevinduet henger flotte pepperkakehjerter, med nonstop og melis.

Inngangsdøra med kjøkkenet i bakgrunnen er også naturligvis pyntet.

Det er vel på tide at du får se hvordan jeg lever og hvordan rommet mitt ser ut. Omtrent slik. Juleboa og julekort hengt opp for anledningen.

Her du litt mer av rommet mitt. Diverse spredte julekuler, isoporsnø, julekort og en nissefigur er julepynten min i år. Fin den.

I gangen henger mors hjemmesydde julekalender, sendt med posten. Pakkene har vi ordnet selv og vi har hver vår dag. Til nå har jeg fått en julekule (henger i lampa mi på bildet lenger oppe) og en usedvanlig stygg buddastatue...

Det har seg slik at på andre siden av gata, på to av hjørnene i krysset, er det et internat som drives av en av lærenre på skolen. Min gode ide var å henge pynt på tvers over gata. Dette var ikke noe stor heksekunst, så nå henger "Merry Christmas" over gata.

Oi, et bilde av meg:) Her avbildet sammen med julepynt, isoporsnø og snømannen jeg lagde på juleverkstedet. Har en mistanke om at isporsnøen ikke vil være ute av rommet før påske.

Og et siste bilde; Maiken, Benedicte og Henrik lager pepperkaker.
Noen som gleder seg til jul? Det gjør jeg, selv om også adventen er ei fin tid.
Tannmysteriet del 2
Visdom gjør vondt
jeg har våknet fra dvalen
I dag lørdag var vi hele dagen i badeland. Har ikke vært der etter at jeg kom, så det var utrolig artig :D. Det at det ikke var noen andre folk i parken gjorde jo bare ting bedre. Med både raske og treige sklier ble det en bra dag. Noen andre som har vært i badeland i det siste? november...
Desember begynner så smått å nærme seg, så i dag ble pakkekalenderen hengt opp. Ja selvfølgelig må vi ha pakkekalender. På veggen henger nå 24 små pakker i en nydelig norsk-hjemmelagd kalender. Ellers har det også blitt litt kakebaking i, for i morgen blir det her stor feiring av Maikens 18. bursdag. I tillegg til selskap, blir det en tur på tivoli :D
På torsdag er det første desember. Ikke lenge til. Da skal det bakes pepperkaker, og årets julekalender blir Amalies jul. Søndag er det første dag i advent og vi skal synge jula inn i kirka.
Mye å glede seg over, mye å glede seg til. Jeg har det absolutt fint :D
En gledens dag
:D :D :D
sqwatterkjøring og dvaletid
Tenkte jeg ville vise frem dette bildet fra da jeg og Snorre kjørte vannscooter. Er et par uker siden nå, men det må jo skrytes av. Det var skikkelig gøy å kjøre. Speedometeret var oppe i 65 km/h på det meste mens scooteren hoppet bortover vannet. Og om det gikk fort ja. Når en har vannet så tett på seg så er fartsfølelsen ganske stor. Bør absolutt prøves.

Neste fredag skal det ”O’ store særemnet” leveres inn. Jeg skriver om Leif Hamres bøker og hvis det er noen som har noe lurt å fortelle meg, kom gjerne med det. Påfølgende mandag kommer nynorsktentamen før 3MX-tentamen slår til på onsdagen. Videre følger 3FY- og norsktentamen. Tiden fremover blir derfor preget av hard dvalejobbing, så det blir nok smått med innlegg og bilder her på bloggen. Ta likevel turen innom hvis det skulle dukke opp noe.
…men nå skal jeg sove. Vi sees til jul.
Lyder
Unge som går med bjelle rundt halsen
Kassaapparatet på butikken på hjørnet
Fliser som skjæres med vinkelsliper
Naboene som står i gata og snakker
Buggybil som raser gjennom gatene
Unge som skriker "mamá, mamáa"
Slagborr som slår mot murveggen
Mannen som halter seg på krykker
Rånebil som spiller høy musikk
Konebil som ruser motoren
Ringeklokken til naboen
Moped med effektpotte
Telefonen til naboen
Spanjoler som roper
Hund som bjeffer
Vaskemaskinen
Fugl som kvitrer
...dag og natt
Lydene jeg kan høre er mange og vonde. Det er godt det finnes ørepropper.

Utsikt fra stuevinduet...:)

Bitter morgen
Dagens kjendis
Dagen på Playa de Amadores ble lang, men gøy. Bading, pedalbåt med masse unger, shopping, og trampoline, hoppeslott og oppblåstbar klatrevegg i sjøen. En utrolig gøy, men slitsom dag.
And the winner is...
Men nå må jeg skynte meg, båten til Mogan år snart. Snakkes!
steinras
a"Se opp for skolebarn"...eventuelt steinras. Endelig kom renget! Og denne gangen regnet det skikkelig mye. Veger ble stengt og grus og stein raste ut i veiene. Her fra skoleveien min...
Ny telefon
Problemet er bare det at alle nummer, adresser, navn og fødselsdager tok samme vei som telefonen. Så hvis du leser dette hadde det vært fint om du, hvis du har lyst, sender meg dine personalia på mail, henrikvd(krællallfa)portalendåttno
Høstfest
Vi har også akkurat tatt klassebilde på skolen. Omtrent slik ser klassen min ut (se nederst).
En dag på IKEA...
Det var utrolig gøy å komme til ikea, ikke bare fordi de har så mye fint, men også fordi det var så lenge siden sist, og fordi jeg aldri har vært på ikea i utlandet før(!). Stort sett var alt likt som hjemme, det eneste var at det var utrolig trangt. "Gatene" var så smale, og det var ikke engang alle steder en kunne kjøre med vogn! Vi hadde med oss en lang handleliste, men som vanlig fant vi mye ekstra vi hadde lyst på :)
Etter noen timer måtte jo turen gå til restauranten. Naturligvis var det kjøttboller som ble spist...de var utrolig gode..mmm:D Som tidligere IKEA-restaurantmedarbeider var det imponerende å se hvor mange kunder de betjente med et så lite kjøkken som de hadde. hmm..merkelig.
Da vi etter en god stund, og etter mange tusen skritt, omsider kom oss til kassen hadde vi to en og en halv stoore handlevogner, pluss to flatpakker som enda ikke var hentet. Etter hvert som varene tikket inn på kassaapparatet, euroene fløy og posene ble pakket, innså vi at vi trengte hjelp til å få transportert varene hjem. Vi betalte frakt, og damen i kassen noterte navn og adresse. Kassekøen ble stadig lenger. Da vi fikk fortalt at varene ikke kunne kjøres hjem før neste uke, ble vi litt matte. Vi ville jo ha varene i dag! Jeg fortalte damen i kassen at vi heller ordnet det selv og bare tok en taxi. Hun lo hun godt av oss:) Vi fikk pengene for transporten tilbake og gikk. Endelig var vi kommet oss ut, så var det "bare" å komme seg hjem.
Vi hadde allerede brukt nok penger denne dagen, så vi tenkte vi skulle spare litt penger på å ta bussen i stedet for taxi. Utenfor utgangen ble ting pakket i sekker og fordelt i færre poser. Allikevel ble det åtte store poser, to sekker, to flatpakker, pluss en pose fra Swed-shop. Så...hvor går bussen fra?

Ja, alt er vårt...
En tilfeldig kanarisk ikea-infoansatt kan jo selvfølgelig ikke engelsk(evt. dumme norske utlendinger kan selvfølgelig ikke spansk), men hun pekte nå hvilken retning jeg skulle gå i. Der gikk jeg og lette ganske lenge. Etter å ha spurt et par andre, viste det seg at bussholdeplassen slett ikke var der jeg hadde blitt fortalt. Det var "under, opp, rundt og bort.." som var den rette veien...

Henrik venter på siste buss
Det var bare å begynne å gå, men med det store flyttelasset ble det for tungt. Vi måtte gå to ganger, og det tok sin tid. Omtrent halvannen time etter at vi hadde betalt kom vi oss på bussen. Underveis måtte vi bytte buss én gang, men selv med alle posene gikk dette smertefritt. Heldigvis rakk vi kveldens siste buss.

Slitne....og jada, alt kom med på bussen
Klokken var nærmere halv ti da vi omsider kom hjem. Slitne. Bursdagen vi skulle i, var begynte for halvannen time siden, men heldigvis rakk vi desserten:P ...flamberte bananer og is mmm:D
Dagen på ikea ble lang, men det var verdt det. Det var en fin tur tross i diverse utfordringer.... og fra nå av skal pizzaen skjæres med pizzarulle, det skal rulles på ny kontorstol, telys skal brennes, batterier skal brukes, nye sengesett skal soves i, malerier skal henge fint i rammer, brød og kaker skal bakes, isbiter skal fryses, skittentøy skal kastes i skittentøyskurv, brannskader skal forhindres med grytekluter, hvitløken skal presses, grønnsaker skal kuttes med ny skarp kniv, ost skal rives, bilder, løpere og vaser skal pynte opp, nye tallerker skal tilberedes og putekrig skal det bli med nye puter.
Har du vært på IKEA i det siste?
Høstferie
Det var Norges Astma- og Allergiforbund sitt lokallag som denne gangen hadde invitert elever på den videregående skolen med på tur. Det var med et nødskrik at det ble tur da bare seks stykker møtte opp. Det ble imidlertid god plass i bussen, og en eminent guide(som forøvrig var en vaskeekte huleboer!) fortalte det ene og det andre og øyas historie, flora og urkultur. Egentliug veldig interessant. Når en bor i en by som Arguineguin får en ikke oppleve det opprinnelige kanaria.

Et lite stopp i landsbyen Fataga.

Selve fjellturen var ikke lang, men den gikk opp til øyas omtrent høyeste fjell, Roque Noble.

På toppen :)Menneskene er ganske små...

Utsikt fra toppen.
Etter den korte fjellturen stoppet vi i en annen landsby og spiste tapas(kanarisk mat) på en restaurant. Hele turen, med mat og alt fikk vi gratis, så dette var absolutt en fin tur :D
Definitivt død
Lyst til å ringe meg på Skype, er navnet mitt "henrik.vd"
blubb blubb blubb...
Nordmenn på høstferie

Fra markedet i Arguineguin

Her selger de blant annet sko..
Det ble også i dag en tur opp på "fjellet" ved korset.

Arguineguin by night...

Anfi Del Mar by night...
Fjelltur og studentmiddag

For første gang, ble det på onsdag endelig fjelltur på meg. Fjellet var ikke akkurat stort, men utsikten var god og turen var flott.

Utsikt over Patalavaca og Arguineguin, med sementfabrikken i bakgrunnen.
Etter den lille fjellturen bar det rett til Sjømannskirka på studentmiddag. Dette er et tilbud som kirka har en gang i måneden, og store deler av den videregående skolen kommer. Denne gangen ble det servert pølser og hamburgere, etterfulgt av en festlig runde med Kokkelimonke.

Mmmm...pølser. De spanske pølsene er desverre ikke like gode som de norske, men når de er gratis går de lett ned.

Utsikt fra Sjømannskirka og ut mot havet.
Hvor mange ganger må en lage ostesaus for å ikke svi den?
Jeg har begynt å trene på det lokale treningssenteret, så dagen i går startet med en knallhard spinningøkt....heftig slitsomt med sånne greier. Trening er gøy, men det blir nok en stund til jeg går på spinning igjen.
Når det gjelder svaret på spørsmålet i overskriften, er svaret tre. Ja, tre. Melk har for de som ikke vet det veldig lett for å brenne seg fast i gryta, og det er litt kjipt å ødelegge hele mousakaen bare på grunn av litt svidd ostesaus. Mousakaen ble veldig god til slutt, noen som er imponert:)?
Ellers var det i går nattcafé på sjømannskirka. Der ble det heftige runder med Fantasi. Det ble også sunget SingStar, men at jeg fikk tittelen "tonedøv" trenger ikke å utdypes. Det var imidlertid bare på én av sangene. Det var nå i hvert fall gøy.
Vamos a la playa?

Her ser du litt av stranda og promenaden i den lille byen min. Skal vi gå på stranda?
Det store skomysteriet
Her forleden dag var helgevasken tatt og alle skoene derfor satt ut på gangen (dvs. utenfor leiligheten). Når kvelden kom, sto skoene fortsatt ute på gangen. De var glemt. Da jeg neste morgen skulle finne skoene mine stusset jeg litt, men kom raskt på at de kunne ligge ute på gangen. Der lå haugen med sko, slik som den hadde gjort dagen før. Én sko lå ikke i haugen, den hang på dørhåndtaket. Hvem kunne ha gjort dette? Ikke lang tid gikk før jeg så at den tilhørende skoen ikke var å finne i haugen. Hvor var den blitt av? Hadde noen gjemt den eller hadde de tatt den med seg? Jeg lette litt rundt i oppgangen, men den var sporløst forsvunnet. Jeg hadde store planer om å henge opp plakat i oppgagen med "hast du meine rote Schue gesehen" og "tiene usted visto mi zapato rojo"...Senere på dagen så jeg plutselig at skoen hang på det røde brannslukningsapparatet i gangen....at jeg ikke hadde sett den før. Nå har jeg heldigvis begge skoene mine i behold, og jeg kan konkludere med at det ikke bor tyver i oppgangen, men at noen bare hadde vært ute på byen den kvelden.
...en liten historie fra virkeligheten...
"Reisebrev"
Nå har jeg vært her i omlag tre uke og det er på tide å skrive litt mer om tilværelsen min. En del av den første tiden har gått med til å ordne ting, bli kjent, endre vaner, kjøpe inn til leiligheten og ikke mist å løse gåten med de merkelige og sprikende åpningstidene de har her. Jeg følere mer og mer at jeg virkelig bor her, og jeg kan vel om sider si at jeg nå har «slått meg til ro». Følelsen av å være på en lang ferie er over. Nå bor jeg her, og det skal jeg gjøre frem til neste sommer.

(Bildet er tatt fra rett utenfor leiligheten og nedover gata)
Byen jeg bor i heter Arguineguin og ligger mellom de to store turiststedene Puerto Rico og Playa del Ingles på Sør-kysten av Gran Canaria. Byen har ca 4000 innbyggere, hvorav en del av disse er norske. De fleste steder snakkes det spansk, men er en på butikken er det alltid noen andre norske kunder som kan hjelpe deg med å finne kakerlakkspray, brunost, tomatsaus eller hva det nå måtte være. Byen var opprinnelig en fiskerlandsby, og fiske er fremdeles like viktig som turismen. I tillegg til fisk, kommer det også en del båtflyktninger til havna.

(tatt fra terrassen med utsikt mot havet)
Strøket jeg bor i er ikke like mye preget av turisme og utlendinger som en del andre plasser. Og det er kanskje like greit. For noen vil bildene gi ett inntrykk av slum, men det er det egentlig ikke. Spanjakkene er bare ikke alltid like opptatt av fasader og hvordan ting ser ut. Rett utenfor leiligheten har vi en liten butikk som er grei å ha. Et par hundre meter lenger ned i gata finner vi den største matbutikken i byen. Det å gå på butikken for å handle mat har blitt en vane som jeg trives med:) Ellers har vi i gata vår byens dyrlege, så det er alltid en syk og rabiat hund å se.

(Også tatt fra terrassen med utsikt mot fjellene)
Leiligheten jeg bor i har allerede rukket å bli ommøblert, vasket, ryddet og rotet til igjen flere ganger. Tre soverom, kjøkken, bad, stue, vaskerom og en liten takterrasse er det som hører med. Antall kvadratmeter er vanskelig å si, men den er nå romslig nok. Noe oppvaskmaskin finnes ikke, så oppvasken tas for hånd etter hvert måltid. At oppvasken tas så ofte har litt å gjøre med at vi kun har et sett servise...men,men.


Hvis noen er i tvil om matlagingsferdighetene, så taler bildene min sak. Det meste fra kjøttboller i brun saus til kylling og pommes frites blir tilbrakt på kjøkkenet her.
Jaja, det var litt om hvordan det går her i sør. Ha en fin dag alle sammen!
Værtegn
Etter 3 uker uten aircondition og temperaturer mellom 30 og 40 grader, ble det i dag anskaffet vifte til leiligheten. Hvorfor ikke før?
paddle, petanta y patatas fritas
Hjemme i leiligheten ble det tid til litt kreativ fotballspilling. Heldigvis var det bare én tallerken som gikk med. En god middag med kyllingvinger og pommes frites ble også spist.
Blod, svette, tårer
1...2.....49...50
Skolegangen er i gang
Nå har jeg i hvert fall vært her i over en uke, og har rukket å være en del dager på skolen. Denne første uka har vært en ganske rolig. Bli-kjent-opplegg, stranddag og introdusering av skolen og de forskjellige fagene er det det har gått mest av. Fysikklæreren min er ranket som en av de beste mattelærerne i Norge, mens spansklæreren er her for å lære spansk. Nivået er med andre ord variert blant lærerne. I matte- og fysikkklassene mine er vi kun 4-6 elever, så undervisningen og læringen her går veldig fint. Ellers er vi i den fulle klassen 26 stykker, 3 gutter og resten jenter...jaja. Det går nå bra foreløpig:)
Grunnet at store deler av elevene går på skolen på grunn av astma, allergier, eksem og andre hud- og lungesykdommmer, blir det naturligvis en litt annerledes skole. Dette fører til at vi har en del, i manges øyne, merkelig regler. For eksempel er det ikke lov med sjokolade- eller nøtteepålegg på matpakken. Vi har helller ikke lov til å skrelle sitrusfrukter på skolen, gå i klær en har brukt i nærheten av husdyr, eller lukte parfyme. En annen ting som er spesielt med skolen er at det både er videregående elever og barn helt ned i barnehagealder på samme skole. I de videregåene klassene (inkl. påbygg og delkurs) er det rundt 100 elever. Og ja, skolen er helt Norsk.
Til slutt vil jeg bare si at jeg har fått meg spansk telefonnummer(+34 679 535 128). Mitt norske vil kun bli brukt en gang i blandt, og når jeg er hjemme på besøk i Norge.
Ha en fin dag alle sammen;)